Jubel, frustrasjon og jubel igjen

Damelaget møtte i går Fredrikstad FK til dyst på Tistedal stadion. Dette var en kamp mellom to av lagene som er antatt å kjempe i toppen i årets 4. divisjon, og jammen ble det litt av en kamp.

Sterk motstander
Fredrikstad FK rykket i fjor ned fra 3. divisjon der de tok 20 poeng. Til sammenligning har Sarpsborg 08/2, som i fjor rykket opp fra vår divisjon 0 poeng på sine tre første kamper i 3. divisjon. Stammen i deres lag er flere av de samme spillerne, der blant annet haldenseren Eline Brodin-Bækkelie er en sentral spiller. For første gang i år bestemte vi oss derfor for å ta litt hensyn til motstander, men samtidig ikke ha for mye respekt. Nøkkelen lå i å kunne variere presshøyde. Våre to spisser, som begge er veldig gode i press-spillet, skulle gjøre livet skikkelig ubehagelig for deres stoppere ved de rette anledningene, men samtidig falle ned og ta ut de dype sentrale når det var riktig klima for det. Wingbackene våre skulle i disse tilfellene falle ned og danne en bakre femmer. Vi skulle ryste FFK på en flott gressmatte og vise at det vi leverte mot Begby, selv om det ble seier, var langt under pari.

Fulgte planen
Fra første stund ble kamp-planen fulgt til punkt og prikke. Å møte Cajsa Eriksen når hun kommer stormende i press er ubehagelig for alle, også for FFK spillerne. Vi klarte å stresse motstanderen og fikk mange pasningsbrudd på FFK sin halvdel. Med litt mer presisjon på siste tredjedel kunne vi også skapt enda mer enn vi gjorde.

1-0 kommer etter et langt utspark fra Bråtekas. Huseby havner i løpsduell som hun vinner, og slipper ballen flott med yttersiden til Eriksen som setter en signaturavslutning under keeper. 1-0 og jubel på Tistedal Stadion.

Mot slutten av omgangen blir vi tidvis spilt veldig lave. FFK begynner å slå veldig mye langt og vi håndterer det meste prikkfritt. For vår del er kampbildet tar vi kampbildet som et symptom på at vi gjør mye riktig, og vi opplever at FFK ikke klarer å tre se gjennom oss langs bakken i sentrale rom, og i stedet velger å slå veldig mye langt. Trioen Quranolli, Fjellstad og Thorvaldsen håndterer duellene strålende, og midtbanen vår dekker mye rom sammen med wingbackene som har falt ned og angripere som også forstår at de er en del av hele det samlede forsvarsarbeidet. Vi går til pause med 1-0.

Berg og dalbane
Andreomgangen blir en skikkelig berg og dalbane. Vi får en tidlig scoring fra Mia Dybedahl som har kommet inn. I denne situasjonen burde FFK-keeperen vært utvist og FFK vært 10 spillere resten av kampen da hun er langt på utsiden av 16 og tar ballen med hendene. Samtidig hadde vi da kanskje ikke fått scoringen. Vi hadde nok valgt å spille 11 mot 10 resten av kampen med kampbildet. Ikke lenge etterpå legger hun på til 3-0 på corner. Nå fikk vi virkelig troen på at dette kan gå.

I 75 minutter har vi veldig god kontroll, og FFK skaper minimalt. Johanne Fjellstad, som var en bauta i midten av trioen bak, må på dette tidspunktet ut. Therese Hansen kommer inn, og Ella Henning Olsen kommer også inn for Kira Haugland.

FFK scorer så tre raske mål. Her tar støtteapparatet det fulle og hele ansvaret og burde instruert om å spille mer direkte i denne perioden. Vi må jobbe med å være mer kyniske når vi blir satt under hardt press, og spesielt når vi har måttet gjøre endringer bakerst, og når klimaet er slik det ble på dette tidspunktet. Noen igangsettinger blir for løse og/eller dårlige, og setter våre stoppere som får dårlig tid under press, og plutselig lykkes vi ikke med å spille oss fri slik vi har lyktes godt med hele kampen og får mange brudd nært vårt eget mål. Her må referenten innrømme at han ikke husker helt rekkefølgen på scoringene til FFK. Den ene kommer etter et innkast hvor ballen aldri er ute, men vi har jo ikke linjedommere i vår divisjon. På 3-3 kommer det vi anser som enda en litt kontroversiell dommeravgjørelse. Julie Larseng får ballen opp i hendene sine fra svært kort avstand, og etter regelboka er det nok en helt korrekt avgjørelse å blåse straffe. Samtidig hadde det vært veldig mange tilsvarende situasjoner gjennom hele kampen som ikke blir blåst på. Det føles derfor frustrerende at det først blir tatt når det er en avgjørende situasjon.

FFK går også opp til 3-4, og det er jo nettopp Haldenjenta Eline Brodin-Bækkelie som setter den med hodet. Frustrasjon og bitterhet over å ha mistet 3-0 til 3-4 over hele linja, men allikevel skulle vi ikke gi opp. Vi gjør et siste desperat taktisk forsøk og setter inn igjen Mia Dybedahl for Hannah Malkenes og legger om til 3-4-3, og skal slå lenger (som vi som nevnt burde begynt med før). Langt inn på overtid kommer det en lang ball i duell fra Quranolli, opp på Eriksen i duell, som vel vant samtlige av sine dueller i denne kampen, og ballen lander gjennom til Mia Dybedahl som setter sin 3. scoring og fullfører hat-tricket til full jubel på benken.

Vi er å regne med
I garderoben etterpå var følelsen rar og blandet. På den ene siden var mange skuffet over å ha mistet 3-0, og på den andre siden var det glede over å ha klart å utligne i siste spilleminutt. Vi er fornøyde med prestasjonen vår, og viser at vi ikke står noe tilbake for FFK. Vi tar også med oss at vi oppnår mye bra når vi tvinger FFK til å slå så mye langt som de gjør.

En liten refleksjon etter sesongens fire første kamper er at vi definitivt er å regne med blant de beste lagene i vår divisjon. Prestasjonene våre i de to foregående kampene mot SFK og Begby var dårlige, men samtidig viser vi her mot FFK at vi kan hamle opp også med de som man bør anse som store favoritter til å vinne vår divisjon. Vi leverer en meget, meget god kamp i 75 minutter, og så må vi jobbe med kynismen og det å «ri i land» seiere. Vi har sluppet inn 11 mål på 4 kamper, og selv om vi skal være et offensivt lag som våger å spille utviklende fotball, så er det i overkant.

Neste kamp er søndag borte mot Råde som har fått en tøff start på sesongen.

⭐⭐⭐ Johanne Fjellstad

⭐⭐ Mia Dybedahl

⭐ Inga Bråtekas, Marie Bekkhus

Foto: Tom Minge Nilsen